August Strindberg skriver katalogteksten til Edvard Munchs utstilling i Paris, der han stiller ut deler av Livsfrisen. Teksten handler om kjærlighet og sjalusi.

Edvard Munch stiller ut i Gallerie de l'Art Nouveau i Paris. Det er dette nyåpnede galleriet som skal komme til å gi navn til kunststilen Art Noveau (Jugendstil). Her viser han en del av den billedserien som han siden skal komme til å kalle Livsfrisen.

August Strindberg skriver forordet i utstillingskatalogen. Her beskriver han Munch som kjærlighetens, sjalusiens, dødens og sorgens maler, og hevder at Munch ofte er blitt misforstått av kritikerbødlene, som utøver sitt yrke upersonlig, og som har betalt per hode, akkurat som bødlene.

Strindberg mener at Munch nå er kommet til Paris for å bli forstått av de initierte, og for å slippe å være redd for å gå under av den idiotiske latterligheten som tar livet av de feige og svake, men som også heldigvis fremhever glansen fra de ureddes skjold som en solstråle. Han mener at Munchs bilder minner om Swedenborgs visjoner.

Motivet Kyss beskriver han som en sammensmelting av to skikkelser der den minste, karpeliknende skikkelsen ser ut til å være klar til å sluke den største, slik skadeinsekter, mikrober, vampyrer og kvinner har for vane å sluke sitt bytte.

Til bildet Sjalusi kommenterer han at sjalusi er en heslig følelse av sjelelig renhet, som avskyr å blande seg med en av samme kjønn med en kvinne som mellomledd. Sjalusien er berettiget egoisme, mener han, den springer ut av instinktet om å bevare det egne jeget og det egne kjønnet. Den sjalu sier til sin rival; gå vekk, du ufullkomne. Du skal varme deg ved den ilden som jeg har tent, du skal ånde mitt åndedrag fra hennes munn, du skal suge inn mitt blod og du skal forbli min slave, siden det er min ånde som hersker over deg gjennom denne kvinnen som har blitt din hersker, skriver han.