Dato
1Y15 februar 1898

Dagy Juel og hennes mann Stanislaw Przybyszewski har forlatt Paris og reiser videre med tog mot Spania. Fra togvinduet i den tredjeklasses kupeen ser de Bordeaux, Irun, Miranda de Ebro, Leon oppe i fjellene og Galicia ved havet i Spania.

Dagny, som er svært følsom for inntrykk, er overveldet og henført. I et et brev skriver hun at reisen gjennom pyrereene er umulig å beskrive, så vidunderlig har den vært, hun har sett en verden gjennomskåret av berg og klipper, avgrunner og alpetopper høye som tårn som strekker seg mot himmelen. Jernbanen er strukket mellom fjellene, og gang på gang får man inntrykk av at nå, nå faller man ned i avgrunnen, skrive hun.

I begynnelsen av februar ankommer de to laya de la Mera, en liten fiskerlandsby i nærheten av Corunna. Her slår de seg ned hos forfatteren Wicenty Lutoslawski og hans kone Zofia Casanova, som er forfatter. Lutoslawski er fem år eldre enn Stanislaw, og Zofia kan like lite polsk som Dagny. Når hun treffer polakker og lytter til sin manns morsmål, bryter hun alltid ut i latter. Mende fire døtrene deres snakker utmerket polsk, de har en barnepike fra Warsawa.

De lille familien har bodd i denne byen i to år. Den er så liten at det ikke angang fins postmottak her. Lutoslawski har nettopp lagt siste hånd på verket The Origin and Growth of Plato's Logic. Nå koppler han av i selskap med gjestene.

Det er antakelig her at Dagny skriver skriver de tre prosalyriske tekstene som inngår i 'Sing mir das Lied vom Leben und vom Tode'.

De to barna deres, Iwa (Ivi) og Zenon, er hos Dagnys foreldre på Kongsvinger.

 

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Kossak, E. K. (1978). Irrande stjärna : berättelsen om den legendariska Dagny Juel. Stockholm: Bonniers. s. 156-157

og

https://en.wikipedia.org/wiki/Sof%C3%ADa_Casanova