-
Amalie sitter oppe om natten og skriver sitt andre brev til Irminger. Hun skriver om hvordan han for henne nesten er i ferd med å gå i ett med hennes bror Ludvig, som er det eneste av hennes døde som hun fremdeles sørger over.
Ludvig var så uendelig god, og hun selv er et så dårlig menneske, skriver hun. Hun forteller om en episode fra de fire årene de levde sammen i Fredrikshald, da han en kveld satt og gråt i stuen fordi han hadde vært urettferdig mot henne. Den gangen kysset hun ham mildt på pannen, og følte at hun ble et bedre menneske etter det.
