-
Bjørnstjerne Bjørnson er klar for en forsoning med Amalie Skram etter at de har vært uvenner fordi hun mente han hadde kalt henne en trappetøs.
Han roser henne i et brev for roamen Julehelg, men mener den er like begredelig som alle de andre hun har skrevet, på et par scener nær.
Han okker seg over at hun "lever i så disig luft." Hvorfor kan hun ikke skrive mer konstruktivt?
