-
August Strindberg skriver i dagboken sin om den unge, norske skuespilleren Harriet Bosse, som han er meget forelsket i og vil gifte seg med: kanskje deres historie er et dikt, undrer han. I så fall er det et vakkert dikt.
-
Amalie har skrevet en 30 siders pamflett om sitt frustrerte forhold til Norge under titelen Landsforrædere for å erklære at hun er dansk forfatter, utgitt av dansk Gyldendal. Slett ikke norsk. Hun føler seg på alle måter dårlig behandlet i Norge.
Peter Nansen har vært betenkt med tanke på om dette bør utgis, men Edvard Brandes støtter henne.
Det skal komme til å stå et utdrag på trykk i Dagbladet 18. april, og Edvard Brandes skal komme til å trykke en kommentar i Politken 19. april.
-
Maleriet Pikene på broen innevarsler en ny epoke i Edvard Munchs kunstnerskap. Edvard har latt seg inspirere av renessansens monumentalkunst på en reise i Italia.
Han maler tre unge kvinner som lener seg mot broens rekkverk, herskapshuset med det store treet og fullmånen i den lyse sommernatten. Det er ladet med mystikk.
Munch har siden 1897 eid det lille huset i Åsgårdstrand. Å gå her er som å gå blant bildene han har malt, syns han. Det gir ham lyst til å male.
-
Amalie skal lese opp i Arbejdernes forsamlingssal i København. Dette er tredje gang hun leser opp, og de to første gangene var det ingen som hørte noe av det hun leste.
Men denne gangen er hun forberedt; hun har øvd sammen med teaterinstruktøren Anton Neergaard. Når hun kommer hjem fra opplesningen, skal hun holde selskap for å feire at det er et år siden Ingeborg flyttet inn i værelset som hun ble nødt til å leie ut da Erik flyttet.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie. Han har ikke tenkt å gi seg på det med at hun mener han har kalt henne for en trappetøs. Det er jo nettopp det han ikke har gjort, mener han. Det som skjedde, var at han slo opp på et enkelt og tilfeldig sted i boken hennes og leste det som sto der, og så kom han med uttrykket, og han ble umiddelbart rettet av Karoline. Og det som er rettet, er ikke.
