Stanislaw Przybyszewski blir kjent med sin datter Stanislawa, som er blitt atten år gammel

Stanislaw Przybyszewski, som nylig har vendt tilbake til Polen etter å ha bodd tolv år i München, er i Krakow for å holde en forelesningsrekke over temaet "Livets og dødens gåter". Blant det tallrike publikummet som er kommet for å høre er hans datter utenfor ekteskap, som er oppkalt etter ham, Stanislawa Przybyszewska. Trollbundet sitter hun og lytter til sin far snakke om emner som det okkulte, mesmerisme, reinkarnasjon, clairvoyanse, medier. Han snakker om at kroppen kun er et instrument, materie som får liv av sjelen, og at døden ikke er annet enn en overgang til en høyere form for eksistens. Han tar avstand fra materialismen og darwinismen, siden de ikke tenker inn den høyeste beveger, sjelen.

Stanislawa er atten år gammel nå, og hun har kun truffet sin far et par ganger i løpet av barndommen, forrige gang i 1907. Den første gangen hun så ham var hun fem år gammel, den gangen var hun livredd ham. Men hun har sterkt behov for en tydelig lederskikkelse, og etter å ha truffet faren nå, går det opp for henne at det er forfatter hun vil bli. Hun forelsker seg hodestups i sin far.

Han på sin side finner denne unge kvinnen både  vakker og talentfull. De to begynner å skrive brev til hverandre, og faren, som er smigret over datterens nesegruse beundring, vil gjerne ha innflytelse over hennes utvikling.

Stasia er bergtatt. Faren blir hennes store idela og lidenskap. Hun bestemmer seg for å bli forfatter. Hun forelsker seg lidenskapelig i ham.

Hennes far kom aldri til hennes mors begravelse.

Siden skal Stasia komme til å bli svært desillusjonert over faren og over forfatterskapet hans.