Stanislaw Przybyszewski oppfordrer sin datter Stanislawa, som nettopp er ferdig med sin utdannelse som barneskolelærer, om å flytte til Poznan, som nå er blitt del av det uavhengige Polen, og der det er stort behov for lærere som kan gjeninnføre språklig og kulturelt hegemoni i en tospråklig by med en stor tysk minoritet. Han har selv bodd i byen i et halvt år, og har fått seg jobb i det polske post- og telegrafvesenet. Han har som oppgave å lage en tysk-polsk ordbok over ord og begreper fra postvesenet. Gjennom kontakter får han også ordnet en stilling for Stanislawa, men hun misliker seg sterkt i jobben, og slutter etter bare seks uker. Hun innleder et forhold til en av farens venner, Waclaw Dziabaszewski, kalt "Polens Nietzsche, og er i en kort periode forlovet med ham.
Etter hvert fortsetter hun med lærergjerningen. Hun gir også private språkleksjoner, og organiserer diskusjonsgrupper for unge mennesker. Hun studerer også tysk, engelsk, fransk, russisk, spansk og italiensk, og tar timer i fiolin og piano.
Hun er sterkt inpsirert av sin far, og følger alle sine kreative impulser med stor kraft og entusiasme. Hun er nitten år gammel nå, og blir del av den intellektuelle avant garde-bevegelsen i Poznan, som blant annet samler seg rundt tidsskriftet Kilden, som hennes far har vært med å starte, og som etter hvert utvikler seg til å bli et talerør for ekspersjonismen. En av bidragsyterne til tidsskriftet er den unge fysikk- og kjemistudenten Jan Panienski, som hun siden kommer til å gifte seg med.
Kosicka, J., D. Gerould and S. Przybyszewska (1989). A life of solitude : Stanisława Przybyszewska : a biographical study with selected letters. Evanston, Ill, Northwestern University Press. s. 27-28