Galleri
-
Paul Gauguins sønn med danske Mette, Emil, blir født i Paris. Paul er 26 år gammel, Mette er 24. Paul er meget stolt over den store og friske gutten.
Han begynner å tegne Mette og Emil i kull, og lager også et portrett i oljemaleri av Emil. Han har fått en kollega i bankierfirmaet, Emil Schuffenecker, som er svært opptatt av maleri, og i et brev til ham beskriver Paul Emil som hvit som en svane, sterk som en Herkules.
-
Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.
Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.
Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.
-
Mette Gauguin er rasende. Hennes mann Paul er tilbake i Paris fra Tahithi og hun har fått vite at han ikke har tenkt å dele arven fra en rik onkel med henne og barna. Dette er første gang hun eksploderer overfor sin mann. Hun skriver et glødende brev til deres felles venn Schuffennecker om sin forbitrelse -- men ber ham om å ikke vise det til et levende menneske.
Paul på sin side bor sammen med si elskerinne, javaneserinnen Annah. Han dekorerer atelieret med eksotiske gjenstander og holder ukentlige mottakelser for kunstnervenner.