Galleri
-
Denne sensommermåneden sitter Hjalmar Christensen, som er en 23 år gammel embatsmannssønn fra Førde, og skriver ferdig en bok om det han velger å kalle dekadansen i samtidkulturen. Han kaller boken Unge Nordmænd. Et kritisk Grundrids. Uttrykket dekadanse bruker han for å beskrive som han understreker man kan finne på alle utviklingstrinn i historien, men som han mener for øyeblikket er så tydelig til stede i hans egen samtid at de til en viss grad karakteriserer den.
-
Knut Hamsun er blitt kjent med Hans Kinck og hans kone (de er nygifte) i Paris. Han setter svært stor pris på denne mannen, som han skriver brev til. Kinck har foreslått at de skal være Dus, og det vil Hamsun gjerne.
Han forteller om skrivingen sin at han har slått opp en svær deig, men er kommet til at han nok må dele den opp og gjøre flere av den. Han har ikke nok penger til to års arbeid, ja ikke engang til ett år.
-
Knut Hamsun går frem og tilbake på sitt rom i Paris: 13 skritt den ene veien, 13 skritt den andre veien. Han har hostet blod for første gang på ni år. Han har svære ting i hodet som han vil ha skrevet.
Han skriver til sin venn Hans Kinck og takker for hans Flaggermusvinger. Han syns det er en bok med svære krefter, sunn og herlig voldsommhet, men dessverre skrevet i et unaturlig språk.
-
I dag dør den siste adelige godsbesitteren i Norge. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone er en internasjonalt orientert mann, men har siden ungdommen, bortsett fra noen utenlandsreiser, levd et rolig liv sammen med sin ugifte bror og to ugifte søstre. Han har vært en høy, spinkel skikkelse med markert, lang nese og glattbarbert ansikt. Det mørke håret har han båret halvlangt og med sideskill, som i den gamle stilen fra 1830- og 40-årene. Han har alltid hatt det som forfatteren Hans E. Kinck senere kommer til å kalle forunderlig blanke barneøyne.