Arbeid
Kjønn
Mann
Fødselsdato
5 mars 1854
Fødselssted
Dødsdato
6 mars 1923
Dødssted

Galleri

  • Erik Skram er dette året sammen med Marcus Rubin og Julius Salomon blant stifterne av Den Radikale Forening i København. Men foreningen får kort levetid, kanskje fordi deltakerne er ansatt i offentlig tjeneste og fryker for sine stillinger.

    Erik er imidlertid også en ivrig tilhenger og støttespiller for Georg Brandes.

  • Erik Skram har fått arbeid i fire måneder i Roma som forvalter av konsulatets forretninger og den skandinaviske foreningens møter og bibliotek. Han har dessuten som oppgave å arrangere turer i omegnen for skandinavene. Men han er ikke lykkelig.

    I et brev til vennen Marcus Rubin skriver han om hvor vanskelig det er å leve med sine minner, følelser og inntrykk, og om hvor ensom man kan føle seg i et fremmed land. Det er ikke så lett å holde humøret oppe.

  • Erik Skram skriver i et brev til vennen Marcus Rubin om sitt herlige liv i Italia: "Leve det skønne Italien! Her drikker jeg Vin og spiser Druer og fanger Lopper, lutter Realiteter, ikke en Grille har jeg klemt imellem nervøst sammenpressede Fingre.«

  • I Danmark utgir Erik Skrams gode venn Marcus Rubin boken Ægteskabsstatistik og den sociale Lagdeling. I den viser han at ca 10 % av alle fødsler er "uægte", det vil si utenfor ekteskap. Mange av barna er unnfanget av forlovede par, men siden gjort legitime ved vielsen. Av hundre bruder på landet er 48 gravide ved vielsen. En stor andel av uekte barn kommer fra unge tjenestepiker i borger- og bondehjem som er blitt "lokket i ulykken" av husfaren og hans sønner.

  • Henrik Ibsen blir feiret grundig i København i anledning hans 70 års fødselsdag, etter først å ha blitt feiret i både Kristiania og Stockholm. Harald Høffding er til stede og holder en tale for ham. Ibsen kommer rett fra Kvindelig Læseforning, og er glad for den hyllesten han har fått der. Etter alle talene reiser han seg opp, og alle forventer at han skal si noe. Men han sier bare: takk for i aften! Stemningen blir flau. Men så hopper Marcus Rubin opp på en stol og deklamerer: "Det var en fest kun, før natten den sorte. Han var en gjest kun, og nå er han borte." Da braker latteren løs.