Dato
1775

Johann Wolfgang von Goethe er 26 år gammel og bryter igjen opp fra Frankfurt, og tar imot en innbydelse fra hertug Karl August av Sachsen-Weimar om å komme til Weimar. Han skal komme til å bli her til sin død. I Weimar blir han en ledende embetsmann. Han arbeider med veibygging, gruvedrift, hær- og skolevesen og statsfinanser. Avgjørende betydning for hans videre utvikling som dikter får hans vennskap med Charlotte von Stein. Hun er 7 år eldre enn ham, gift med en respektert hoffmann og mor til 7 barn. Under hennes innflytelse finner Goethe frem til likevekt og harmoni.

Weimar-lyrikken er en dempet diktning, preget av form og harmoni (An den Mond; diktet med åpningslinjen «Über allen Gipfeln ist Ruh»). Lyrikken fra Weimar-tiden omfatter mer enn den subjektive følelse. Personlige opplevelser blir innordnet menneskelivets tidløse symboler og finner et typisk og allmenngyldig uttrykk. Goethe erkjenner den jordiske begrensning, lærer selvbeherskelsens kunst og godtar de evige lover i tilværelsen (diktene Grenzen der Menschheit, Das Göttliche). Dramaet Iphigenie auf Tauris (prosa 1779, verseform 1787) viser tydelig Goethes moralske modning og harmonisk-klassiske livsideal. Det måtehold og den selvbeherskelse som Goethe finner hos Charlotte von Stein, er det sentrale i dette verket, som henter sitt stoff fra gresk mytologi. Han har med seg det første fragmentet til Faust, som er Gretchen-tragedien, og leser det opp for venner. En weimarsk hoffdame får låne manuskriptet og skriver det av. Det skal komme til å bli funnet i hennes etterlatenskaper i 1887, til store glede for filologene. De skal komme til å kalle det UrFaust.

Korrekturlest?
Ja