-
Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad.
Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, kan hun fortelle, 20-30 stykker. Hun sørger for at de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, hun syns han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen.
-
Henrik Wergeland forelsker seg i Amalie Sofie, datteren til han som driver skjenkestuen i Skippergaten, like ved der Henrik fortøyer båten sin på vei til arbeidet ved Universitetsbiblioteket. Henrik er 30 år gammel.
-
Søren Kierkegaard er i ferd med å komme ut av en svært tung depresjon. Denne formiddagen klokken halv elleve skriver han et notat om lengselen etter Gud, og han ser ut til å ha en mystisk opplevelse av ubeskrivelig glede, som liksom uforklarlig han gjennomgløde et menneske. I det han nærmer seg et mer pesonlig gudsforhold, avtar han mørke tungsinn, og grubleriene over det jordskjevet det har vært i hans sinn å få vite om farens store synd, som skal ha ligget som en forbannelse over familien og vært årsaken til søsknenes død.
