Dato
1845

Karl Marx og Friedrich Engels blir etter påtrykk fra prøyssiske myndigheter utvist fra Paris, etter å ha gitt sin helhjertede støtte til det feilslåtte attentatet mot Prøysens konge Friedrich Wilhelm IV. Marx og Engels slår seg ned i Brüssel i Belgia. Her skriver de sammen manuskriptet Den tyske ideologi, som ettertiden skal komme til å anse som ett av deres viktigste arbeider, men de utgir det ikke. Det er deres første store utlegning av historieteorien deres, som siden skal komme til å bli kalt historisk materialisme. Her forkaster de den i samtiden og også senere rådende forståelsen av begrepet kommunismen som et utopisk mål i det fjerne. For dem er kommunismen et resultat av en pågående bevegelse som ikke kan sees løsrevet fra den virkeligheten en til en hver tid befinner seg i. Marx utgir derimot essayet Om jødespørsmålet. Det består for det meste av en kritikk av de gjengse oppfatninger om borgerrettigheter og politisk frigjøring, og handler mest om religion generelt, ikke bare om jødedommen, men det inneholder også en rekke kritiske merkander til jødedommen så vel som til kristendommen, alt fra et ateistisk ståsted. Sann politisk frigjøring kan etter Marx’ syn ikke komme i stand før religionen blir undertrykt med makt. Han mener at dersom folk tillates å praktisere noen religion, vil de aldri kunne bli fri, og heller ikke dersom de får anledning til å eie det de skaper. Han spår av jødene vil forsvinne, det vil si slutte å være jøder i religiøs forstand, så snart det blir forbudt å praktisere religion, eie ting eller arbeide for seg selv. Og han har en rekke kritiske merknader til det han mener er de europeiske jødenes forhold til penger og eiendom. Når det gjelder Marx’ kritikk av det han oppfatter som den jødiske økonomisk kontroll over verden, er den mer enn en kritikk av jødene; den retter seg mot hele den politiske, økonomiske og religiøse eliten, deriblant kristne, som har forårsaket at så mange økonomiske nøkkelposisjoner er blitt inntatt av jøder. Dette året oppgir Marx sitt prøysiske statsborgerskap, etter at han har fått høre at den prøysiske regjeringen har planer om å få ham utvist fra Beliga.

Sted
Tema
Korrekturlest?
Nei
Kilde

https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Ma