Gustave Flaubert befinner seg på et landsted i Rouen og leser for to forfatterkolleger fra et verk han nylig har avsluttet

Gustave Flaubert befinner seg på et lansted i Rouen ved Seinen sammen med to forfatterkolleger. Han leser opp fra et verk han nylig har avsluttet. I overdådig utmalte bilder har han fremstilt hele det spektrum av djevelsk lokkende hallusinasjoner som hjemsøkte eremitten Antonius under hans botsøvelser i ørkenen. Opplesnigen varer i til sammen 36 timer og utmatter tilhørerne fullstendig. De to har likevel krefter igjen ved veis ende til å gi den forventningsfulle forfatteren et velment råd: Brenn manuset og begynn på noe helt annet. Den første delen av rådet følger Flaubert ikke, men han følger det siste, og begynner på noe helt annet. Hans venner gir ham et passende emne: Han skal skrive om en stakkars landsbylege hvis kone bedrar ham før hun begår selvmord. De syns han skal skrive om det han kjenner og er omgitt av, småborgernes hverdag i Rouen og omegn. Og det skal han komme til å gjøre om to år. Det er dette som skal bli romanen Madame Bovary. Den skal komme til å ta fem år å skrive, og bli et verk som regnes som ikke bare opptakten til den moderne roman i Frankrike, men også et av de store verkene i verdenslitteraturen.