-
Friedrich Nietzsche begynner på det lokale gymnaset i Naumburg.
-
Søren Kierkegaard møter opp på Det Kongelige Frederiks hospital i København og ber om å bli undersøkt. Den vakthavende kandidaten skriver i sin journal at Kierkegaard ikke kan gi noen bestemt grunn til sin nåværende sykdom, men at han nevner han drukket kaldt selters om sommeren, har hatt et mørkt oppholdssted, og har bedrevet anstrengende åndsarbeid som han mener har vært for hardt i forhold til hans spinkle kropssbygning. Han anser sykdommen for dødelig, og bemerker at hans død er nødvendig for den saken som han har brukt hele sin åndskraft på å løse, og som han mener er hans oppgave.
-
Søren Kierkegaards venn Emil Boesen besøker igjen sin venn på sykehuset. Idet han kommer, er to kvinner i ferd med å flytte den nå helt avkreftede Kierkegaard fra en stol over i en annen. Han ber Boesen om å støtte hodet hans. Boesen tar det mellom sine hender. Når han neste dag kommer igjen, lar Kierkegaard ham vite at han kommer ubeleielig. Også den følgende dagen blir besøket kort. Boesen bemerker at Kierkegaard burde hatt bedre utsikt fra værelset sitt, så han kunne se ut mot sykehusets deilige hager, men Kierkegaard vifter det vekk med at det var jo likegyldig nå.
-
Søren Kierkegaard får igjen besøk av sin venn Emil Boesen. Han føler seg tynget. Utenfor vinduet er det et mylder utenom det vanlige, lydene trenger inn til rommet der han ligger. Han bemerker at det var nettopp slikt mylder han pleide å føle seg vel ved. Noen dager senere forsøker man å elektrifisere bena hans, men virkningen er heller dårlig. Bena sitrer litt, det er alt. Allmenntiltanden hans er uforandret, mens åndsevnene er intakte. Man gir ham en sterkt beroligende og angstdempende mikstur. Den siste uken skal han komme til å ligge ordløs.
