I Paris blir det i dag født et jentebarn som kommer til å få navnet Loise Augustine Gleizes. Hun kommer om fjorten år til å bli kjent som Augustine, en av hysterikerne som fremvises for offentligheten på Salpêtrière-sykehuset her i byen. Hun kommer til å bli svært mye diskutert, studert og omskrevet i litteraturen av legestanden, blant annet av Sigmund Freud.
De første ni månedene av livet kommer Augustine til å bo i familien til en våtamme på landet. Det er en vanlig praksis her i Paris. Tidligere var det kun de rikeste som hadde råd til å ansette en våtamme til spedbarna sine, men etter hvert er det blitt mer vanlig at også kvinner fra arbeiderklassen overlater ammingen til utenforstående. Forskjellen er imidlertid at mens de rike har råd til å la ammen bo i sitt eget hjem, slik at barna forblir i sin egen familie, sender arbeidsklassens familier barna sine vekk etter fødselen, gjerne til fattige familier på landet. Spedbarnsdødeligheten har økt som et resultat av denne ordningen.
Etter at hun blir avvent fra brystet kommer Augustine til å bli sendt til slektninger i Bourdeaux, og derfra til en skole drevet av nonner. For tiden foregår det en kampanje drevet av den franske legen Alexandre Mayer som går ut på å få satt en stopper for ordningen med at spedbarn noen timer etter fødselen blir sendt til en amme, gjerne ute på landet, hos en kvinne man ikke kjenner. Og etter hvert kommer den franske staten til å få satt en stopper for denne ordningen. Men da kommer Augustine allerede til å være fjorten.
Hustvedt, A. (2011). Medical muses. London, Bloomsbury.