Henrik Ibsen og skuespillerkameraten Anders Isachsen får i dag høre gamle sagn mens de blir rodd til Løsnes. De to kameratene får blant annet høre en fortelling om sjøormen som i gamle dager skal ha vist seg her.
Fra Løsnes fortsetter de til fots fram til Elstad, like sør for Ringebu stavkirke. Ibsen trives godt på Elstad, og det kommer han til å skrive om i en artikkel i Illustrert Nyhedsblad som han selv illustrerer med en tegning fra Elstad.
På Elstad møter de direktøren for Telegrafverket Carsten Tank Nielsen, som er på reise sammen med sønnen Yngvar. Yngvar Nielsen kommer om mange år, i 1906, til å skrive om dette møtet;
"Det var den 26. juni 1862. Jeg fulgte min far på en lengre reise hvis mål foreløpig var det indre Nordfjord, og kjørte den dagen oppover Gudbrandsdalen fra Lillehammer til Øyen i Fron, den gang dalens beste og mest renommerte kvarter. Ved vår ankomst til Holmen så vi straks at plassen allerede var opptatt av to reisende, som dog i øyeblikket var nede ved Lågen, hvor de øvde seg som fiskere, visstnok uten synderlig held. Da de snart etter kom opp på gården, viste det seg også at det bidrag til middagsmat som de hadde med, var ganske ringe. Vi spiste da alle fire en av hin tids sedvanlige skysstasjonsmiddager, med spekekjøtt, egg, kaffe, salt, smør og lignende. Men humøret var godt.
De to fiskere var Ibsen og skuespiller Isachsen. Ibsen hadde fått stipendium med den oppgave å samle sagn og andre av «folkelivets aktiviteter”, og var nå på en fottur til Bergens stift hvor han hadde håp om å gjøre den slags funn. Isachsen hadde slått følge med han, og nå ruslet de i små dagsmarsjer oppover dalen. Vi skiltes snart. Min far og jeg kjørte hurtig og befant oss noen dager senere i snøstorm på Jostedalsbreen – en innledning til et 6-7 ukers ruskevær av verste sort. Ibsen og Isachsen fulgte etter til Lom, hvorfra de drog over Sognefjell."
