Knut Hamsun er en gutt på åtte år som begynner på skolen på Hamarøy. De eldre brødrene hans, Ole og Hans, går på samme skole. Dette året har Knut kun fire ukers undervisning.
Moren hans, Tora, er gravid igjen. Hun har dårlige nerver. Når det blir for mye for henne, blir hun tung i ansiktet, sløv i blikket og taus. Dersom hun får legge seg nedpå og det er noen der til å føyse vekk Knut og lillesøsteren hans, Anne Marie, kan hun hente seg inn igjen ganske raskt. Men det hender også at hun springer ut, ned på jordene, opp i utmarka eller langs veien. De kan høre hvordan hun skriker. Det hender hun uler inne i huset også. Men da demper hun gjerne lyden med en pute.
Det er allerede lenge siden Knut lærte seg bokstavene. Han skrev navnet sitt i duggen på vindusrutene. Noen ganger er undervisningen lagt til fastskolen på Uteid. Da bor han hos sin onkel Hans på prestegården, slik brødrene hans også har gjort. Og når skoleukene er over får han ikke komme hjem med det samme, da må han hjelpe onkelen. Han må hogge ved, fylle opp de store vedkassene inne, bære vann, måke møkk, hente høy til dyrene. Ta inn dyrene. Han liker seg ikke hos onkel Hans. Men den andre onkelen, Ole, liker han. Han er kjent som en skrønemaker, og har slått seg ned på Hamarøy sammen med familien sin. Men han klarer ikke å betale gjelden sin, og en dag setter onkel Hans lensmannen på broren sin for å kreve inn pengene han skylder ham. Om et halvt års tid kommer Ole til å dø. Knuds mor synker stadig mer sammen.
Kolloen, I. S. (2003). Hamsun : [1] : Svermeren. Oslo, Gyldendal. s. 28ogLarsen, L. F. (1998). Den unge Hamsun : (1859-1888). Oslo, Schibsted. s. 51 http://www.nb.no/nbsok/nb/6e85e61ea3b2fa1dd7a43bfb2e03cbbd.nbdigital?lang=no#3