Hamarøy

Knut Hamsuns mormor Mari dør på Hamarøy. Det er mindre enn fire måneder siden hun kom flyttende hit sammen med datteren Toras familie, der Knut er nest yngste barn.

Mari har alltid vært krøpelig og hatt svake nerver, og det har Tora også.

Det er vanskelig for Tora å leve med så mange fremmede mennesker tett innpå seg som hun må her på gården Hamsund. Hun har vært nært knyttet til sin mor.

Knuts far, som er utdannet skredder, er stadig på farten rundt på øya og viser frem stoffprøver, når han ikke er opptatt med å jobbe på gården han forpakter.

På Hamarøy, der Knut Hamsun vokser opp, kommer sommeren aldri dette året. Knut er åtte år gammel nå. Snøen laver fortsatt ned, og den smelter ikke. Jordene er hardfrosne og dekket med snø på en tid av året da man skulle ha pløyd, harvet og sådd. Dermed er det heller ikke mulig å slippe dyrene ut på vårbeite. Kyrne melker mindre og mindre, drektige dyr legger seg ned lenge før de skal nedkomme, ofte med forferdelige følger. Fôr er ikke å få tak i. Knuts far Peder må hele tiden vurdere hvilke dyr han tror vil overleve, og hvilke han må nødslakte.

Knud Pedersen, som senere skal bli kjent som Knut Hamsun, er en gutt på ni år som flytter inn hos sin onkel Hans Olsen, som er en dypt religiøs, trangsynt og streng mann som driver poståpneri, handler med tekstiler og arbeider som skredder. Knud trives dårlig, og skal komme til å forsøke å rømme flere ganger. Han skal komme til å flytte herfra om fem år, når han er fjorten.

Knut Hamsun, som nå er tolv år gammel, flytter inn hos onkel Hans i prestegården for å bo der fast. Familien mener at det er en bedre løsning enn at han skal gå rundt og slenge på Hamsund, der foreldrene og søsknene hans bor.

Knut Hamsuns onkel Hans, som han har bodd og arbeidet hos en periode på to år, skriver et anbefalelsesbrev for sin nevø. Av det fremgår at han gir Knut det beste skussmål. Han beskrives som påpasselig og oppriktig, kvikk og rask i sine forretninger, og dessuten med meget gode evner.

Knut Hamsun skriver et åpenhjertig brev til sin venn Nikolai Frøsland, om dennes mor, som han er svært opptatt av. Han skriver at dersom han selv bare hadde hatt en slik mor, så skulle nok evnen, som ble delvis drept i hans egen oppdragelse, ha gjort ham til noe utmerket. Det er han sikker på.

Knut Hamsun holder et foredrag med tittelen Ærer de Unge. Her kommer han med en nokså krass beskrivelse av barndommen som en ulykkelig tid. Det fins ingen voksen som lider så grenseløst og ubehersket som inntrykksømme barn, sier han. Det er bare deres lykke at de glemmer hurtigere, forsvinner lidelsen raskere, for så gjennom en ny jubelstund å gå over i en ny lidelse.