Knut Hamsun flytter inn hos onkel Hans i prestegården for å bo der fast. Han mistrives intenst.

Knut Hamsun, som nå er tolv år gammel, flytter inn hos onkel Hans i prestegården for å bo der fast. Familien mener at det er en bedre løsning enn at han skal gå rundt og slenge på Hamsund, der foreldrene og søsknene hans bor.

Ifølge skoleholderen har Knut uvanlig gode evner, men han tar ikke skolearbeidet alvorlig nok. Søsknene hans kaller ham Vis-Knut. Det er navnet på den synske gausdølen som stadig kom på kant med prester, lensmenn og futer. Knut har stor skalle og mange merkelige spørsmål, han blir fort sint, tar lett til tårene, kan bli overstadig, men han har også en nifs evne til å liksom gli bort. Og han er som besatt av ord. Gudbranddølers uttrykk for dette er å ha overvett. Den som har overvett er det synd på, de glemmer å spise og drikke og er ikke i stand til å utføre et skikkelig kararbeid.

Onkel Hans har også vært glad i å lese, men han har også vært hard til å arbeide. Han påtar seg oppgaven å få folk av Knut. Hos seg har han også Knuts fem år yngre søster Sophie Marie. Det er bygdas jordmor som styrer huset. Knut mistrives intenst. Han forsøker å gjøre seg umulig når han settes i arbeid, men oppnår ikke annet enn å bli hardt tuktet. Han hogger seg i foten for å få lov til å komme hjem til Hamsund. Mor Tora kommer og besøker ham, men han får ikke lov til å bli med hjem. Han må bli hos onkel Hans. Han forsøker også å rømme i en båt, når han oppdager at det ikke er årer i båten, legger han seg ned og lar seg drive avsted. Men han blir funnet og brakt tilbake til onkelen. Rett nedenfor prestegåreden renner Glimma, en havstrøm som snur på inn- og utgående. To ganger i døgnet, når motstrømmene slår mot hverandre, blir Glimma til en heksegryte. Knut står ofte og stirrer ned i den. Siden skal han komme til å skrive at han tenkte på å ta sitt eget liv i disse årene i ungdommen.