Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson at hun er blitt klar over at hun er altfor ordrik når hun skriver

Amalie Müller skriver til Bjørnson om hvordan hun er i ferd med å oppdage at hun er altfor ordrik når hun skriver, særlig når hun skriver om noe hun er opptatt av. Hun er vilt begeistret for Bjørnsons Leonarda, som tar parti for den fraskilte kvinnen.

Bjørnson på sin side anbefaler henne å bli Darwinist. Det er han selv, og det er han godt fornøyd med.