I Kristiania kan en hore som er såkalt «privatboende offentlig» tjene 75 kroner i uken. 50 av disse går med til faste utgifter, først og fremst til husleien, så det er sjelden at horene klarer å spare opp penger; alt går med til det daglige strevet for å overleve. En kvinne som jobber full jobb på fabrikk, for eksempel på et spinneri, tjener til sammenlikning 8-10 kroner i uken. En kvinnelig dagarbeider tjener 6-7 kroner i uken, og en hushjelp har en årslønn på 75-100 kroner eksklusive kost og losji.
De hemmelige private horene tjener mye mer enn dette. I gode perioder kan de tjene opptil 100 kroner i uken. Det er også enklere for dem å skaffe seg privat innkvartering, for når de bare betaler godt nok, spør som regel ikke husverten om hvordan de tjener pengene sine.
De mest fornemme av disse horene unngår å omgås andre kvinner i bransjen. De går ikke til kontroll hos politilegen, men får ordnet seg ved hjelp av private legeattester. De kalles gjerne «maitresser», og holder seg ofte med en eller noen få menn.
Amalie Skrams roman Lucie kommer til å handle om en slik privat maitresse som etter hvert er blitt gift med kunden sin.
Semmingsen, I. (1980). Norges kulturhistorie : 5 : Brytningsår - blomstringstid. Oslo, Aschehoug. http://www.nb.no/nbsok/nb/5922fc75b376d3a348d12dc9ab80119e.nbdigital?lang=no#0