Gerhard Armauer Hansen stevnes for retten i Bergen etter et forsøk på å skaffe bevis på at leprabasillen han har funnet, er årsaken til sykdommen. Han har podet materie fra en annen leprapasient inn i øyet på en 32 år gammel kvinnelig pasient på Pleiestiftelsen uten hennes samtykke. Inngrepet forårsaket ikke noen skade, men kvinnen har klaget over måten hun er blitt behandlet på.
Saken ender med at han blir fradømt sin stilling som lege ved Pleiestiftelsen, men han får beholde sin stilling som overlege for den spedalske sykdom i Norge (som han har vært konstituert i siden 1875), og denne skal han komme til å ha helt frem til sin død.
Dommen er historisk på flere måter: Det er første gang det blir avsagt en dom om eksperimenter på mennesker. Det er også høyst uvanlig å dømme en høytstående embetsmann for noe som mange betrakter som en mindre forseelse. Samtidig er dommen med på å skape presedens for vern av pasienter mot uhjemlede inngrep.