-
Edvard Brandes' forlovede Maria Heiberg sendet fortvilede brev fra Menton ved den itlalienske grense. Hvis han hever forlovelsen, vil hun dø, erklærer hun.
-
Den norske apotekeren Harald Thaulow, som er Frits Thaulows far, og som i en årrekke har ligget i strid med styret for Christiania Dampkjøkken, gjør på et møte opprør. Han leser opp et dokument skrevet i 1880, der han ønsker å overbevise tilhørerne om at Christiania Dampkjøkken er byens største humbug. Det er hans oppfatning at man har sviktet den opprinnelige oppgaven overfor byens fattige og gitt etter for de velstående gjestenes krav.
-
Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.
Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.
-
Amalie skriver til Georg Brandes et svært flørtende og takknemlig brev der hun takker ham for hans omtale av romanen Nils Lyhne, og gjør oppmerksom på at hun selv også har skrevet om boken i en bergensk avis.
-
Drude og Kristoffer Jansons sønn Sigmund dør i Gausdal av hjernehinnebetennelse mens foreldrene er i Roma. Drude er syk og kan ikke være med.
Kristoffer reiser hjem når de får beskjeden om sykdommen, men han rekker ikke hjem i tide: Sigmund er død når han når hjem til Gausdal. Sigmund blir ni år gammel.
Siden skal Kristoffer komme til å skrive dette i sine erindringer:
-
Amalie Müller skriver en lang artkkel i Dagbladet, der hun forsvarer naturalismens pessimistiske budskap, fordi dette kan virke som en motivasjon for mennesker til å lindre lidelse.
-
Kristofer Janson forretter i sin egen sønn Sigmunds begravelse i Gausdal. Drude ligger syk i Roma.
