-
Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.
Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.
-
Amalie skriver til Georg Brandes et svært flørtende og takknemlig brev der hun takker ham for hans omtale av romanen Nils Lyhne, og gjør oppmerksom på at hun selv også har skrevet om boken i en bergensk avis.
