Edvard Munch ankommer Paris fra Antwerpen, hvor han har sett den store verdensutstillingen, hvor Norge er representert med over 50 kunstnere.
Også Munch har med et bilde. Det er Christian Krohg som har fått oppdraget med å henge opp utstillingen, og han har vært nokså systematisk i å favorisere de moderne friluftsmalerne, fremfor den tradisjonelle, atelierbaserete arbeidsmåten, «düsseldorferne». Det er det blitt mye brudulje ut av.
Munch har vært alvorlig syk denne våren.
Her i Paris går han først i teater, og så finner han frem til det norske stamstedet Café de la Régence.
Han ser hunder som trekker vogner gjennom gatene. Det gjør inntrykk, han skriver hjem om det.
Bildene på Salonen er han imidlertid skuffet over. Han syns de er kommersielle, og ment for borgerskapet. Men byen er full av kunsthandlere og gallerier, og han unngår neppe å se utstilt bildene til malere som Manet, Monet, Renoir og Degas.
Dette er malere som han har hørt omtalt av sine kunstnervenner i Kristiania. Han går dessuten flittig i Louvre, hvor han spesielt interesserer seg for Velásquez og hans storslagne helfigurportretter.
Næss, A., et al. (2004). Munch : en biografi. Oslo, Gyldendal. s. 56