Knut Hamsun jobber som veiarbeider i Chicago

Knut Hamsun er i Chicago. Han er på jakt etter jobb, men det er ikke så lett, han håper på en stilling som trikkekonduktør, men i mellomtiden jobber han med veiarbeid midt i Chicagos gater.

I går var hans første arbeidsdag, det er hardt arbeid, mye hardere enn gårdsarbeid, de er en 5-600 mann, han løfter sement og jern, sementen er verst, den angriper øynene hans.

Varmen er intens, de arbeider nesten uten klær, bare i skjorte og bukse, han han har klipt håret på amerikansk vis, helt inntil skinnet både foran og bak, og han har begynt å spare til bart, foreløpig er den bare en uke gammel, men han pleier den bra, og barberen har lovet ham at om en tre ukers tid vil ha ha en flott knebelsbart.

Hendene og armene hans er opphovnet av arbeidet. Det er vanskelig å skrive pent, han har fått tak i en grov, amerikansk stubbpenn som han roter ned brevene sine med. Men han håper ha vil kunne skrive støere om en ukes tid, når blemmene har forsvunnet fra hendene og huden er blitt tykk.

I Chicagos gater møter man sporvogner, de går av seg selv, det er ingen hester, ingen damp, man ser bare rekkene av vogner som kommer en i møte, og ingen kan se hva som driver dem fremover, en flere mil lang kabel gravd ned i bakken.

Om en måneds tid håper han å ha fått jobb på en slik kabelvogn. Men han syns det ble for lenge å bli gående og vente, så han arbeider med dette så lenge. Han håper han får beholde helsen i den nye jobben.