Edvard Munch går og venter på statens stipend for kunstnere for å kunne reise til Paris. Han har hatt separatutstilling i Studentersamfundet i Kristiania i år. Det er svært vanskelig for ham å ta farvel med faren, som møter frem i sine beste klær på dampskipsbrygga i Kristiania for å ta farvel når dampbåten skal gå. De to skal aldri komme til å treffe hverandre igjen.
Det kommer til å bli tungt for Edvard å tenke på at han ikke var vennligere mot faren før han reiste. Han skal komme til å tenke på den gangen da faren åpnet en flaske vin og ville skåle med ham, som et tegn på forsoning. Edvard takket nei den gangen. Han sa at han ikke likte slik vin.
Lande, M. (1992). - for aldrig meer at skilles - : fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. [Oslo],s. 106
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070306067
og
Knudsen, K. (ca 1885). Piperviksbryggene og Vestbanen ca 1885. Marcus, Universitetet i Bergen.