Kitty Kielland undergår en stor underlivsoperasjon. Hun holder til i Sandvika utenfor Kristiania, mens broren Alexander for tiden oppholder seg i København. Hun planlegger alt i tilfelle operasjonen skal vise seg å være mislykket. Hun pakker inn en stor porfyrvase fra deres barndomshjem og sender til Alexander. Men operasjonen går bra. Og Alexander skriver et brev til sin søster som er et slags generaloppgjør der han påpeker at de to er grunnleggende forskjellige. Kitty blir rasende over brevet. Hun skriver et brev som inneholder et sviende oppgjør med Alexanders dobbeltmoral. Han på sin side har litte sans for hennes måte å gå totalt og begeistret opp i andre mennesker. Han mener det i grunnen er en egoistisk egenskap at det vitner om en karakter som selv higer etter å bli beundret. For beundringen hennes varer som regel kun så lenge den blir gjengjeldt. Kitty på sin side syns Alexander har noe kaldt og beregnende over seg, og dette hindrer han fra å virkelig forstå menneskene. Han tror seg å være klokere enn selve livet. Når han ser noe, tenker han: det var det jeg visste, uten å granske om det han har sett er riktig. Det er derfor bøkene hans mangler alle livets små mangfoldigheter og uregelmessigheter. Han plasserer alle i små rubrikker og han vet bedre enn folk vet selv. Det holder hun imot ham.