Laura Munch skriver et langt brev til sin bror Edvard fra Lian på Hauketo, der hun og tante Karen bor. Både hun og tante har vært alvorlig syke med influensa. De har vært fryktelig syke begge to, man kunne høre tante ynke seg om natten nedenunder, det må ha vært en slags betennelse i magen, tror Inger. Broren Andreas, som er lege, måtte sprøyte henne. Inger skriver også mye om familien og dens mange medlemmer. Hun syns Bjølstad-grenen av familien er hyggeligere enn den andre. Det er så hyggelig å få besøk, både hun og tante Karen har savnet det. Og katten deres er fyktelig søt. Selv kattehateren tante Sofie sier det er den peneste katten hun har sett. Den er fortsatt leken, går sine små turer, men kommer alltid opp trappene igjen. Noen ganger har den vært utestengt om natten, og da kommer den jamrende inn om morgenen og har så vondt av seg. Men på gården de bor på er det seks katter, og alle hater deres katt, og forfølger den opp trappene. Rett ved huset deres er det en nydelig akebakke. I Kristiania har det vært tykk tåke, men her ute hos dem på Hauketo har det vært solskinn. Verandaværelset, dagligstuen, er det deiligste solværelse. Til sommeren kommer det til å bli hyggelig med verandaen. Men da skal de vel leile hele bekvemmeligheten bort, man kan visst får 3-400 kroner for den. Inger har ikke vært i byen siden jul, men i morgen skal hun inn og spille piano. Hun gruer seg for byluften. Tante sier hun ikke noen vinter har sett så godt ut som nå.