-
Erik Skram anmelder de tre romanene Hjå ho mor av Arne Garborg, som i en dårlig dansk oversettelse heter Hos Mama, Herman Bangs Under Aaget, og Knut Hamsuns Sult i det danske tidsskriftet Tilskueren.
I en fortale til sin roman har Herman Bang hyllet Jonas Lie som den som for øyeblikket er kommet lengst når det gjelder å utvikle romanens form. Han fremhever hvordan Lie ikke forteller noe om noe, men viser leseren alt. Lie forteller altså ikke - han viser.
-
Denne junimåneden oppholder Frits Thaulow seg på Rammebråten ved Hvitsten.
Rammebråten er sommerhuset til familien Lasson, og Frits har vært gift med Alexandra Lasson i fire år nå.
Alexandras søster søster Oda giftet seg med Christian Krohg i 1888, mens en tredje søster, Soffi Lasson, kommer til å giftet seg med den danske maleren og forfatter Holger Drachmann, som er Erik Skrams barndomsvenn.
I 1910 kommer Edvard Munch til å kjøpe naboeiendommen Nedre Ramme.
-
Arne Garborg utgir artikkelen Den idealistiske reaksjon - Ny-idealismen i Samtiden. Han er nettopp tilbake fra Tyskland, der det han kaller nyidealitsisk strømdrag er i ferd med å avløse naturalismen, i alle fall som litterær mote.
Garborg vil gi det norske publikum sjansen til å følge med på hva som skjer. Samtidig viser andre brev han skriver om saken for tiden at han ikke er like imponert over alt som blir utgitt i denne nye bølgen.
-
Vincent van Gogh tilbringer en helg hos legen Gachet sammen med Theo og hans familie i Auvers.
-
Amalie er nesten ferdig med romanen S.G. Myhre, som er det tredje bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun har vært hjemme en stund og lest korrektur, så reiser hun og Småen til Hornbæk og tar inn hos vennene Georg og Ane Cathrine Achen i Sandgaarden.
Hun er sliten av nattevåk og barnepass, og forsøker å skrive. Vennene tar godt vare på henne, og Erik følger snart etter. Georg Achen er maler, han har studert på Søren Krøyers malerskole og stiller regelmessig ut på Charlottenborg og senere på Den frie utstilling. Mest kjent er han for sine portretter.
-
Edvard Grieg er denne sommeren på Turtagrø i Jotunheimen: Han kaller det «Terskelen til det aller høyeste».
-
Knut Hamsuns roman Sult utkommer i København, på Philipsens forlag. Den skaper sensasjon, men kritikken er blandet. Bruddet med de rådende estetiske normene er så radikalt at kritikerne har problemer med å finne ut av dem. Men Bolette Pavels Larsen, oversetter, forfatter og litteraturkritiker, trykker fire dager senere en rosende anmeldelse av Hamsun Sult i Bergens Tidende. Hamsun blir kisteglad. Han skriver fra Lillesand for å takke henne, og de innleder et varmt vennskap og brevveksling. Han besøker etter dette henne og mannen hennes, Ole Johan Larsen, flere ganger i Bergen.
-
Knut Hamsun står på dekk ombord på postskipet Motala som seiler inn mot Lillesand. Klokken er kvart på seks om kvelden.
Knut er 30 år gammel nå, han kommer fra København via Kristiania, hans roman Sult er nettop kommet ut, han må vekk.
Han har tenkt seg utenlands: over Antwerpen, Tunis, Pireus, Smyrna, Saloniki, opp gjennom Svartehavet til Sebastopol og Odessa og så til Konstantinopel. Men slik skal det ikke bli. Han mangler penger.
-
Knut Hamsun er i Lillesand og skriver til Erik Skram; han er så skuffet over at Skrams anmeldelse av Sult ikke har stått på trykk i det nye nummeret av Samtiden. Han hadde hatt så store forventinger til dette, og forstår ikke hva som har skjedd.
Men han forsikrer om at han ikke er knekket; han skal skriver noe enda bedre. Han er pære full av stoff, og sterk som en løve, skrive han entusiastisk.
-
Frits Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson fra Hvitsten om sitt forhold til Christian Krohg, som har vært nokså kjølig etter at han og Ingeborg skilte lag i 1883. Det er heller ikke blitt bedre etter at han giftet seg med Odas søster Alexandra i 1886.
