Vilhelm Krag og Maggen Dons har en herlig og forelsket vår i Kristiania. Vilhelm skriver dikt som han forærer Maggen.

Maggen Dons, en ung kvnne i Kristiania, bor sammen med sin mor Ebba, som er enke, datter av Vilhelmine Ullmann, og sine søsken i Rosenborggate 2 i Kristiania. Maggen studerer, og gir også privatundervisning hist og her i byen, så hun løper som et pisket skinn fra Vestkanten til sentrum, til elevene sine.

Men så ofte hun kan denne våren treffer hun sin venn Vilhelm Krag, som hun er svært forelsket i. De to liker å sitte på kafé, men det koster jo penger, og det har de ikke mye av, så det blir ofte til at de driver frem over tilbake i Kirkeveien, som er en ubeygd allé. Eller de kryper sammen på en benk på Vestre Aker kirkegård. Det har de ofte gjort denne vinteren. Det er et under at de ikke er blitt syke.

Maggens mor Ebba har fått høre om disse kalde turene, og en dag får Vilhelm et brev fra henne, som han aldri har sett for sine øyne, med spørsmål om han vil være hennes gjest en søndags ettermiddag. Ebba lokker med både vennene Carl Nærup, Sigbjørn Obsfelder og sin egen sønn Vilhelm Dons, som Krag kjenner fra Studentersamfundet, der han selv er formann.

Vilhelm Krag blir glad for invitasjonen, men Maggen blir ikke glad. Hun syns moren har gått for langt i blande seg inn i hennes affærer. Men besøket blir vellykket, og de unge vennene fortsetter å møtes der i Rosenborggate 2. Der sitter de rundt det runde bordet, med en glohet temaskin i midten, og snakker og snakker. Det er for det meste Carl Nærup som fører an. Maggen liker seg egentlig ikke så godt i dedtte selskapet. Helst ville hun fortsatt å sitte på Vestre Aker kirkegård sammen med Vilhelm.

Siden kommer Vilhelm til å skrive i sine erindringer at den såkalte nyromantikken ble til i denne stuen. Men det kommer ikke Maggen til å være enig i. Selv kommer h un i sine erindringer til å skrive at nyromantikken ble til oppe på hybelen til Tryggve Andersen på kvisten i stallmester Sverdrups gård i Wergelandsveien, der Kunstnernes Hus siden kommer til å ligge. Her er det en helt liten menighet samlet, men det er ikke damer med på møtene.

Mennene diskuterer Heidenstams  "Endymion" og Holger Drachmann dypt selvbiografiske roman"Forskrevet", og er ellers i opposisjon til åttiårenes håndfaste oppfatning av erotikken. Maggen kommer ¨ til å skrive: "Nyromantikkens fedre var Vilhelm Krag og Tryggve Andersen, Carl Nærup bar barnet til dåpen, og Jens Thiis var heftig beveget fadder."

Når Maggen og Vilhelm er ute og driver på egenhånd på de hyggelige veiene med dype hjulspor opp til store gården i Vestre Aker, eller når de går på kafé eller filosofiforelesningene, har Vilhelm nesten alltid et dikt med i lommen som han leser opp eller skriver av til henne. Han gir henne "Min Maidags brud" før blekket ennå er tørt, og flere andre dikt som kommer til å være med i ditksamlingen som kommer på John Griegs forlag kommende jul.

Diktet "Mainatt" sender han henne fra Eidsvold, der han er på et kort besøk. Maggen syns versene hans er deilige. Hun er lykkelig, og velig forelsket.

Men så kommer sommerferien. Maggen blir bedt til sin onkel Viggo Ullmann på folkehøyskolen hans i Telemark, og Vilhelm tar inn på et hotell i Nordre Aurdal. Han skriver mange brev til henne, av og til to brev på samme dag. Det er litt vanskelig for Maggen å forklare for slektningene sine hvem denne ivrige brevskriveren er.

Når de to elskende møte igjen etter ferien, har Maggen fått tilbud om å være guvernante hos minister Otto Blehr i Stockholm. Det er et tilbud hun ikke syns hun kan takke nei til.

Siden kommer hun til å tenke at det var litt underlig at hun var så ivrig med å komme vekk fra Kristiania akkurat på det tidspunktet. Hun burde vel ha forstått at et så spedt forhold kom til å ryke på grunn av den store avtanden, kommer hun til å skrive i sine eridnringer.