-
Søren Krøyer og hans Marie har vært i Skagen, mens nå reiser til tilbake til København for en tid, før de drar videre til Paris. Maries mor dør, 74 år gammel.
-
Oscar Wilde er tilbake i Paris, hvor han blant annet treffer Mallarmé. Han interesserer seg for teater, og skriver stykket Salome, Stykket skal komme til å bli forsøkt satt opp i London med Sarah Berhardt i hovedrollen, men blir stoppet fordi det handler om bibliske skikkelser.
-
Knut Hamsun, som ifjor fikk sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.
Hamsun har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham.
I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof Nansen sitter også i salen.
-
Knut Hamsun holder sitt andre foredrag i serien der han angriper de store norske. Ibsen er i salen også denne gang. Emnet er den nye psykologiske litteratur som Hamsun ønsker velkommen.
-
Knut Hamsun holder sitt tredje foredrag i serien i Kristiania. Denne gangen handler det om motelitteratur, og særlig Maupassant får høre det. Men også Christian Krohg og Hans Jæger får unngjelde.
-
Arne Garborg er på Kolbotten og skriver til Kitty Kielland at han leser Kraft-Ebings bok Psychopathia Sexualis. Han syns kvinnesakskvinner av begge kjønn burde lese den. Han har også lest Ragna Nielsen og Gina Krohgs hefte om kvinnehat og mannfolkforakt, kan han fortelle sin venninne. Det likte han ganske godt.
-
Sigmund Freuds venn og kollega Ernst Fleischl dør i Wien, 45 år gammel. Freud har sterke følelser av skyld i forhold til vennens sykdom og død; det er han som har foreslått å bruke kokain mot morfinismen og de intense smertene Fleischl hadde etter amputasjonen av en finger. Fleischl var en lysende personlighet, intelligent, vakker, idérik og kunnskapsrik. Freud satte i sin tid alt inn på at de to skulle bli venner.
-
Joseph Breuer skriver til den tidligere forloveden til sin venn og kollega Fleischl, Franzi von Wertheimstein, at Fleischl mot slutten av livet hadde byttet ut chloral med morfin for å døyve de intense smertene sine. Chloral gjorde ham beruset og dum, forteller Breuer; han mistet bevisstheten både om seg selv og om omgivelsene. Og så måtte han jo i tillegg til alle sine andre plager også kjempe mot avhenigheten av overdrevent forbruk av chloral, som dessuten ga ham fryktelige abstinensproblemer. Amalie har i løpet av livet ofte tydd til chloral i perioder med søvnproblemer.
