August Strindberg ankommer Berlin med et grønt og hvitstripete fotbad, en liten kasse med klær og en grønn flanellsekk bundet sammen med et tau

August Strindberg ankommer Berlin. Han har reist fra en stor gjeld, et skandaleomsust ekteskap med Siri von Essen og en anklage om blasfemi. Han har med seg et grønt og hvitstripete fotbad, en liten kasse med klær og en grønn flanellsekk bundet sammen med et tau. I den har han alle sine manuskripter, blant dem tekster som utvikler ideen om at planter har et nervesystem. Teorien om at elementer kan deles. Ideer som han mener tilbakeviser både Newton og Gud.

Om ikke lenge skal han komme til å bli malt av Edvard Munch. De to skal komme til å like hverandre umiddelbart, og få stor innflytelse på hverandres utvikling. De har svært forskjellig stil; Strindberg fremstår med større verdighet og grandeur enn Munch, som er en mer rett frem type. Men begge setter svært stor pris på gode og smakfulle klær, når de har råd til dem.

De skal komme til å bli å bli observert sammen på gallerier og i teatret med matchende marineblå frakker av nyeste mote. De skal komme til å tilbringe de neste fem månedene sammen. Strindberg er opptatt av zoologen Ernst Haeckels monisme. Han er professor i Jena, og opptatt av å finne et vitenskapelig holdbart alternativ til tradisjonell religion. Fra fysikken har han hentet loven om at ingenting i naturen går tapt, men at alt bare forandrer form. Alt er liv, og livet består av en serie metaforfoser.

Munch blir også svært opptatt av denne tanken. Den stemmer med den visjonen han hadde da han var i St. Cloud.

Strindberg beundrer Munchs bilder, og han maler selv. De to er både rivaler og samarbeidspartnere, særlig når det gjelder utviklingen av ideer.