-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på det lange brevet han har fått fra Amalie med berettelsen om sykehusoppholdet. Han er rystet over det hun forteller, det står for ham som det verste som kan hende et menneske å bli sperret inn på den måten hun er blitt, nest etter å bli begavret skinndød.
Han insisterer på at hun må skrive om det som har skjedd. Akkurat som det var må hun skrive det. Men hun må også skrive om det som ledet frem til hennes sammenbrudd. Hun må bare si fra dersom hun trenger hjelp.
-
Amalie skriver i brev til sin mor at hun er kommet ut av galehuset for tolv dager siden, men at hun stadig er på sykehus for å komme til krefter etter all mishandlingen hun har gjennomgått. Hun understreker at hun har vært sjelelig syk, men ikke spor av sinnssyk.
Etter å ha vært forbitret på Erik og fast besluttet på å aldri mer å vende tilbake til ham, er hun nå forsonet med ham, forteller hun moren.
