-
Frits Thaulow får en svært sympatisk presentasjonsartikkel i det amerikanske kunsttidsskriftet The Studio. Artikkelforfatteres reflekterer over landskapsmaleriet og naturoppfatningen og mener at tidens publikum forventer en tolkning av sannheten fremfor en gjengivelse av den.
Dette går egentlig tilbake til Delacoix, mener kritikeren, som også hevder at Thaulows tre spesialiteter er elven, snøen og natten.
Hver på sin måte har disse hjulpet kunstneren til å utforlde sin personlighet. For ham er følelser viktigere enn teknikk.
-
Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.
Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.
-
Marie Krøyer er på kuropphold i Larvik og Gausdal på grunn av sine dårlige nerver. Hennes mann, maleren Søren Krøyer, er samtidig på sanatorium i Taarbæk i Danmark.Det står ikke så bra til med noen av ektefellene for tiden. Søren har syfilis.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes, som han har fått vite ligger syk i København. Han skriver om hvordan han drømmer om å finne et sted i Danmark ved havet. Han kan også fortelle at han så vidt er i gang med det som etter hvert skal komme til å bli Når vi døde vågner.
Ibsen skriver:
"Kære Georg Brandes!
-
Amalie Skram skriver til sin venn Irminger om sin elendige selvfølelse og sine selvbebreidelser: Hun er selv skyld i all sin ulykke. Særlig i at ekteskapet med Erik skranter.
-
Edvard Brandes er ensom og trist i København og skriver brev til Bjørn Bjørnson om sin syke mor. Hans bror Georg er også syk, plaget av åreknuter i bena. Når han er frisk nok, reiser han til Italia og overlater omsorgen for moren til Edvard.
-
Amalie skriver til sin sønn Ludvig, som har hatt planer om å komme på besøk til henne og Erik i København sammen med sin kone Signe og deres lille sønn. Besøket kan ikke bli noe av. Hun har fått brev fra sin bror Ludvig. Han ligger og skal dø nå.
-
Amalie har fått avskjedsbrevet fra broren Ludvig. Hun gråter og gråter når hun tenker på hvor høyt hun elsker ham, skriver hun til sin venn Irminger. Ludvig er en så fin og rik natur, og så intelligent.
Han var en stor støtte den gangen hun skulle skilles fra August, forteller hun. Hun er også ulykkelig for at hun ikke visste hvordan han har lidd i sitt ekteskap. Om hun bare hadde visst! Det er uutholdelig å ikke kunne tro på et liv etter døden. Hun husker tilbake til da de to var små sammen i Bergen.
