-
August Strindberg skriver i september og oktober på verket Legender. Han er inne i en enormt produktiv litterær periode nå.
-
Sigmund Freud reiser på sommerferie til Italia for å finne inspirasjon og å glemme på den måten som er nødvendig for å finne inspirasjon. Det er noe han forsøker å finne ut av, men ikke får form på. Han skriver brev til sin venn Fliess.
-
Oda og Christian Krohg er i Dieppe med sønnen Per.
-
Stanislaw Przsybyzsewski er opprørt over at det ser ut til at det metafysiske tidsskriftet han er kommet til Berlin for å redigere, likevel ikke kommer til å utkomme. Hele tiden i Berlin har han levd på lånte penger i påvente av redaktørlønnen han er blitt lovet. Men nå er det blitt klart at det ikke bli noen lønn.
-
Amalie Skram har fått en pakke med broren Ludvigs dagbøker gjennom 30 år, som han selv har pakket inn og forseglet og skrevet hennes navn utenpå. Overfor sin mann Erik, som hun ikke lenge betrakter som sin mann, er hun tilsynelatende rolig. Men innvendig bryter hun sammen.
Hun betror sitt sørgende hjerte til vennen Irminger i brev.
Hun skriver:
«Min kjære ven Irminger. Det er længe siden De hørte fra mig. Jeg gik derude på Førslev, og havde det så ondt. Nej, naturligvis havde jeg det jo så godt så godt, men det var mit indre. Det "sete, afhenger af øjet der ser".
-
Sigmund tror ikke lenger på sin egen lære om nevrosene. Dette skriver han om i et brev til sin Venn Fliess i Berlin. Han viser til teorien om at nevrose springer ut av seksuelle overgrep mot barn. Tanken om at fedrene vanligvis har skylden, har skapt en forferdelse som Freud knapt har kunnet forestille seg. Flere av hans egne søstre har hysteriske symptomer, så dersom hans egen nevroselære er korrekt, vil det si at hans egen far må ha vært en overgriper.
-
Amalie Skram leser i Ludvig Alvers dagbok og sørger. Hun har ligget til sengs en ukes tid. Hun syns hun har ham rundt seg hele tiden. Om natten drømmer hun om ham; han vinker til henne og vil ha henne til seg.
Hun mener han vil at hun skal dø, slik at de to kan være sammen.
Hun hadde planlagt å resie bort for å skrive, men oppgir planen; hun har jo ingen penger, og nå går det mot høst og blir trist om kveldene.
Når hun har skrevet om dagen, må hun hvile om kvelden, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.
