Stanislaw Przybszewski føler at konen Dagny Juel er blitt pestgift for ham

Stanislaw Przybszewski skriver i et brev til sin svigerinne Ragnhild, poststemplet i Stockholm, at Dagny har besudlet alt, hun har skjendet barnet. Mens Dagny er på Rolighed dette året og venter på å få beskjed om hvilke planer han har, skriver Stach på en roman om en kvinne som bedrar sin kunstner-ektemann. I romanen skildres kvinnen som en eksotisk sykdom som infiserer kunstnerens skaperkraft.

Fortiden med Dagny er pestgift for ham nå. Når Dagny leser romanen denne våren, skriver hun til ham om hvor fortvilet hun er. Da sønnen Zenon var sovnet i går kveld, satt hun i time etter time ubevegelig ved bordet og jamret som et sykt dyr, forteller hun. Hun følte at hun ikke kunne leve, at det ville være det rene svineri av henne å leve lenger. Hun vet at han elsker henne bare på distanse. Når han ser henne og hører hennes stemme, fylles hjertet hans langsomt med det gamle hatet som han har uttrykt så brutalt i romanen sin.