-
Søren Krøyer er i Skagen. Han lager æresport til Holger Drachmanns likfølge. Han orker ikke å arbeide stort, men går turer med datteren Vibeke og fru Brodersen, som han også maler.
-
Erik Skram mottar denne høsten ridderkorset og blir utnevnt som dannbrogsmand. Det medfølger at han bes om å skrive en "embedsberetning" og finen frem et fotografi så fort som mulig. Erik nøler lenge, og må purres. Til slutt kommer han i gang med å skrive sin biografi - men han skal komme til å bruke fire år på å få den ferdig. Han skal ikke komme til å nevne Amalie med ett ord i selvbiografien. Han er nå blitt 65 år gammel. Det er seks år siden de to ble offisielt skilt.
-
Leis Schjelderup Schjelderup reiser tilbake til Paris for en tid. Hun er lykkelig over å være i sin ungdoms by igjen: "Dette vibrerende liv, der er i Paris, jeg forstår at Parisere nødig kan trives andre steder." Hun tar opp vante sysler, besøker gamle kunstnervenner, og bor i nærheten av et maleratelier som tilbyr modeller. Det dukker også opp et annet oppdrag for henne i Paris. En venn ber henne kopiere to tegninger fra Versailles for ham, noe som fører til at hun en periode leier et rom i nærheten av Versailles.
-
Holger Drachmann dør i Skagen. Hans siste år har vært stormfulle og fulle av sammenbrudd og bekymringer.
-
Nico Hambro, som var en liten gutt i Bergen da Amalie var ung, skriver til biografen Antonie Tiberg at han husker hvordan han en gang som liten skoleunge løp etter henne på gaten fordi hun var så strålende skjønn at det var en fest å se henne. Han forteller også at fru marie Müller i Alversund, søster til fru Tobias Müller, bør kunne fortelle noe om Amalie. Og så er det en Amalia Hansen. Hun kan nok også ha ett og annet å fortelle.
-
August Strindberg skriver dette på omslaget til sin okkulte dagbok: «Denna Dagbok får aldrig tryckas! Detta är min sista vilja! som måste uppfyllas! Den må stanna hos den arvinge som är värdigast bevara den! och aldrig utlånas! Kanske deponeras i Swedenborgs-Församlingen! (Nya Kyrkan.)»
-
Amalia Hansen, som var en litt eldre skolevenninne med Amalie i Bergen, skriver et langt brev til biografen Antonie Tiberg der hun beskriver hvor forferdet folk i Bergen har vært og fortsatt er over det mørke og avskyelige i det Amalie har skrevet. Hun forteller at Cathinka Heiberg var den venninnen som tok vare på henne under sinnssykdommen i Bergen på 1870-tallet, og at også Gerhard Gran vil kunne fortelle om henne fra denne tiden. For brevskriveren er det uforståelig at Amalie kunne utvikle seg til et menneske med et så rått syn på livet som kun så det stygge og ekle i tilværelsen.
-
August Strindberg klarer ikke å gi opp sin intense brevkontakt med Harriet Bosse, sin tredje Hun er gift på ny nå, med skuespilleren Gunnar Wingård. Men nå har Wingård fått nok, og han truer med å skyte Strindberg. Harriet forbyr ham å skrive til henne. Selv blir August både fortvilet og resignert, men insisterer likevel på sin telepatiske kontakt med henne. Nesten hver dag, og noen ganger flere ganger om dagen og natten, kommer hun til ham, skriver han i den okkulte dagboken sin: "Hela denna dag sedan slaget 5 i morse ha vi levat i hop; samma hjärtslag, samma lidandet, samma farhågor!
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin om forholdet til Harriet. Etter at Harriet har giftet seg, har det han oppfatter som deres telepatiske forholdbegynt å plage ham, og han ber til Gud om å få hjelp til å stå imot hennes daglige og nattlige besøk. Han skriver også om hvordan det er en kamp for ham å stå imot de syndige sidene ved deres telepatiske kjærlighet. Men hun fortsetter å komme til ham og nærmest forfølge og angripe ham med sin kjærlighet.i dag, etter at han har grått hele formiddagen, blir han igjen angrepet av Harriet. Han skriver: «Motstod H-ts angrepp!
-
Gunnar Heiberg holder på Nationaltheatret i Kristiania en inspirert og flammende tale om Henrik Wergeland på hans hundreårsdag. Han har alltid hatt en dyp fascinasjon og forståelse for denne dikteren. Han leste mye av ham i sin ungdom, og han er gammel nok til å ha levd sammen med folk som husket ham.
-
Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir andre utgave av sin banebrytende bok fra 1895, Studier i hysteri. I forordet understerker Breuer at han ikke har arbeidet videre med de temaene som boken tar opp, etter dens utgivelse, mens Freud på sin side gjør det klart at hans eget syn på de temaene som boken tar opp, har utviklet seg i sterk grad, men at han likevel ser på boken som frøet til det som etter hvert skulle utvikle seg til hans teorier om drømmetydning, psykosesuell utvikling og katarsis.
-
August Strindberg flytter fra Karlavägen 40 til Drottninggatan 85, «Blå tornet». Han er 59 år gammel nå.
-
Edvard Munch er tilbake i København fra et langt opphold i Tyskland. Han har store alkoholproblemer og hallusinerer, får anfall av paranoia og lammelser i bena.
-
Edvard Munch lar seg innlegge på Dr. Daniel Jacobsens klinikk i Kochsvej 21 på Fredriksberg, København. Her blir han i syv måneder.
Han gjør sykehusrommet om til atelier, og maler blant annet et stort portrett av dr. Jacobsen, som også har vært en viktig lege for Amalie Skram i forbindelse med hennes innleggelse på Kommunehospitalet under Knud Pontoppidan i 1894. I Amalies romaner fra oppholdet er doktor Jacobsen lett forkledd som "reservelegen", og fremstår som en sympatisk mann.
-
Edvard Munch stiller ut rundt 200 arbeider i Kunstforeningen i København.
-
Camille Claudel har sin siste separatutstilling i Galleri Blot.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen, skriver han -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser for tiden.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser.
