Bjørnstjerne Bjørnson begraves i Kristiania. Rundt 75 000 mennesker har møtt frem. Sønnen Einar har fremhevet at en prestetale må unngås, men sogneprest Herman Lunde sørger likevel for at Bjørnsons kiste blir båret inn i kirken, og han holder talen. I talen kommer han inn på kirkens trangsynthet og dømmesyke som årsaken til splittelsen mellom dikteren og kirken. Bjørnson hadde tatt avstand fra kirken, men ikke med sin tro.