Zenon, som er sønn av Dagny Juel og Stanislaw Przybyzsewski, og svensk diplomat, og hans kone Anna, deltar i selskapslivet i Berlin, der Zenon er utsendt som diplomat. Selskapslivet i de diplomatiske kretsene og rike hjemmene i byens finere strøk er hektisk; kveld etter kveld er det å trekke i kjole og hvitt og hvitt.
I bakgrunnen driver Hitler sine opptog. Siden skal Zenon komme til å skrive i sin erindringer at han den gangen var for naiv til å forstå hva det var som foregikk. Det forsto han siden.
Men det var ikke noe feil på ballene som ble arrangert, kommer han til å skrive. De lærer seg å danse charleston, denne dansensom kommer fra Amerika og bringer inn den nye tiden. Den krever stor bevegelighet i ben og føtter; en betydelig kroppsanstrengelse, kommer han til å skrive. Men han og Anna blir gode charlestondansere. De elsker i det hele tatt å danse.
Når sommeren kommer og de reiser hjem på ferie i Sverige, holder de charleston-oppvisninger. Det er ingen som har sett noe slikt i Skåne. Publikum applauderer forbløffet.
Westrup, Z. P. (1975). Jag har varit i Arkadien. Stockholm, Natur och kultur. s. 85.