Henrik Ibsen forelsker seg

Henrik Ibsen har forelsket seg hodestups i 16 år gamle Rikke Holst, som bor like ovenfor Sontums pensjonat, der han selv holder til. Nå må tiden deles mellom teaterarbeidet og svermeturene, til Nordnes, til klosteret og spaserturer i Nygårdsalleen. De bestiger dessuten byens høyeste fjell, Ulriken.

I flokk og følge drar man med musikanter som fortropp, innover langs Svartediktet og Isdalen og synger Ibsens nyskrevne vandrervise "Vi vandrer med freidig mot".

På toppen av Ulriken stiller Henrik seg i positur og deklamerer spontant sin ode til Bergen:" 0, gamle Bjørgvin! herfra dette Sted du tager bedst dig ud!" - full av entusiasme og livsglede over Rikke, over våren, over byen og teatret.

Men Rikkes far har sagt nei til forlovelse, selv om det unge paret har knyttet ringene sine sammen og kastet dem i Puddefjorden for å besegle sine alvorlige hensikter, og han har nedlagt forbud mot svermeturer. Han overrasker imidlertid det unge paret en kveld de svermer, og Henrik stikker av.

Henrik skal senere komme til å innrømme at "ansikt til ansikt var jeg aldrig nogen modig mand".

Etter hvert skal han komme til å flytte til Engen, der han får en liten, men godt utstyrt leilighet i Komediehuset, to værelser i teatrets bakbygning, nærmest Neumannsgate. Her skal han komme til å bli boende resten av Bergenstiden.