Erik Skram er tilbake fra krigen og rekonvalesentoppholdet og tilbake på skolen

Erik Skram er tilbake fra krigen og rekonvalesentoppholdet og tilbake på skolen. Han er student ved det private Dahlske Artiumkursus, hvor han har lest i halvannet år sammen med blant annet. J. P. Jacobsen. Han skal komme til å slippe gjennom med lavest mulige karakter, mens Jacobsen dumper. Allerede året øfr han forlot skolen meldte han seg inn i Studenterforeningen. Her samles man om punsjebollen for å holde skåltaler for kongen og hverandre. I disse årene raser også debatten om forholdet mellom religion og vitenskap. Prfessor Hans Brøchner vedgår åpent at han er ateist. Det er et svært dristig standpunkt å ytre offentlig, for ennå lever man i minnet om Søren Kierkegaard og hans voldsomme utfall mot den danske kirkeordningens spekulative teologi og mangel på interesse for den enkeltes religiøse opplevelse. Erik skal siden fortelle om hvordan han og andre studenter ble liggende våkne om nettene og spekulere over disse spørsmålene. Han har klart for seg hva som er litteraturen oppgave: diktningen og kunstverket har avgjørende betydning for sannhetserkjennelsen i tilværelsen. Han vil oppsøke skjønnheten for dens egen skyld, og ikke i dagliglivets uskjønne virkelighet. Debatten mellom tro og viten fra 1860-tallet henger fremdeles igjen i ham.