Henrik Ibsen, som på sin samlerferd nok opprinnelig har tenkt seg korteste vei over til Vestlandet, gjennom Sjåk og videre til Geiranger eller Stryn, har på prestegården i Lom truffet på den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen og den 23 år gamle Ludvig Aubert, som nettopp var blitt forlovet med Elise Aars, en av prestedøtrene på gården. De hadde tenkt seg over Sognefjellet til Skjolden, i retning Bergen. Dermed har han endret planene og blitt med sørover gjennom Bøverdalen. Her kommer de til den gamle skysstasjonen Røisheim, hvor de får leie hester: de rider videre langs Dalsvatnet, og når fram til Prestseter i kveldingen. Her overnatter de før de begynner på den lange turen over Sognefjellet.
Ennå er store deler av fjellområdene i Norge dårlig kartlagt, og å dra på turer her er ikke uten farer. På Lom skal det derfor godt gjøres om Ibsen ikke får høre om Jo Gjende, som er på sitt mest aktive på denne tiden. Jo Gjende er en slags turistguide, han tar særlig med seg eventyrlyste engelskmenn på turer inn i Jotunheimen. Parallellene mellom Peer Gynt og Jo Gjende kommer til å bli påpekt av mange, men Ibsen skriver ikke noe om Gjende i sine dagboksnotater.
Elise Aars kommer siden til å beskrive tidens turisme slik:
"Å gå fotturer kom nettopp omkring 1850 i bruk blant studentene. Især var det visstnok bergenserne, som lå på denne måten tilbakela veien hjem i feriene. De fikk da se et stykke av Østlandet før de nådde dampskipet på Vestlandsfjordene. I det hele gikk turistene mot et bestemt mål og hastet gjerne i lange dagsmarsjer mot dette. De fordypet seg ikke i fjellnaturen, som man nå ved turiststasjonenes hjelp er i stand til. Innlandet utenfor de store kjøreveiene var jo i det hele inntil 50-60 årene lite kjent og gjennomforsket.
Allerede den første sommer kom enkelte turister til Lom. Men Lomsbygda hadde ennå ikke vunnet sitt skjønnhetsry. Jotunheimen var ikke døpt, Gjendin knapt nok kjent. Galhøpiggen hadde bare et par år inntatt sin rang som Norges høyeste fjell. Oberstløytnant Storm Wergeland hadde ved måling fra Lomseggen fastslått den kjensgjerning. Men verken Wergeland eller B. M. Keilhau kom noensinne opp på Galhøpiggen. Ruten gjennom Gudbrandsdalen over Sognefjell til Lyster var ellers den mest søkte av turistene.
