-
Amalie Müller seiler ut Christianiafjorden på vei til Australia sammen med sin kapteinmann August. Hun strever med seg selv for tiden. Det er vanskelig å være en god kristen og underdanig kone, og hun har mange redselsfylte tanker om døden og om å komme til helvete. Hun skriver et svært langt og inderlig brev til sin elskede lærer fra skoletiden, Ole Elias Holck. Det er av avgjørende betydning for henne at han tenker på henne, ber for henne, aldri glemmer henne. Brevet er skrevet i et opphøyet og dypt kristelig språk.
-
Georg Brandes leverer inn sin disputas om H. Taine ved Københavns universitet.
-
Henrik Ibsen er tilbake i Dresden etter reisen til Egypt, og skriver til sin svoger, som tar seg av hans økonomiske forretninger.
Reisen har vært som en stor, kongelig fest, skriver han, og det syns han ble trettende i lengden. Men han har ført dagbok under hele reisen, og den har har tenkt å bruke som grunnlag for en rekke reiseskildringer. Han har truffet både keiserinnen av Frankrike og Abdel Kader, emiren i Algerie, kan han fortelle.
-
Ludvig Alver er i Kristiania. Han tenker tilbake på oppholdet han nettopp har hatt som huslærer i Stangvik hos en prestefamilie, og på en utflukt han har gjort om sommeren med andre unge mennesker. Omstendelig og selvrettferdig, men med oppriktig ønske om å forstå, forsøker han å greie ut for seg selv hva som egentlig har skjedd, og hvor misstemningen egentlig kommer fra. Den dukker jo opp hele tiden.
Han skriver i dag i dagboken sin:
"Christiania. 22de December 1869.
