Mons Alver er på vei hjem fra Amerika for å besøke familien og få konen Lovise med seg tilbake

Mons Alver er på vei hjem fra Amerika for å besøke familien og få konen Lovise med seg tilbake. Dette året sender Mons telegram til familien i Christiania fra Christiansand: Han er på vei hjem. Ludvig skriver i dagboken sin om en urolig natt før farens ankomst, og om hvordan han står i grålysningen på kaien og venter på at båten skal komme. Når båten legger til, ser han opp på dekket etter en duknakket, gråhåret mann. Men Mons er slett ikke duknakket, rask og spenstig kommer han nedover langgangen, han har sort skjegg og en stor koffert i hånden. Etter dette kommer en lang vinter hvor Mons og Lovise er sammen igjen. Mons forteller familien utførlig om alt han har opplevd. Særlig legger han vekt på det fine og store og skjønne, mens han går raskt forbi skuffelsene: hvordan han fikk hyre som kokk på et tysk skip fra Liverpool til Amerika, siden han ikke har råd til å reise som passasjer, hvordan han ble tvunget til å klatre til værs i masten i storm, om hvor rå og ubarmhjertige de overordnede på skipet evar, om hvordan han ble krenket og slått, hvordan de forliste ved Halifax, hvordan det bare var så vidt han reddet livet for å stå naken og hjelpeløs på kysten, hvordan han i Halifax måtte han tilbake til Liverpool som matros, for derfra å komme seg tilbake til New York. Han har arbeidet på et dampskip på en av de store sjøene, og deretter jobbet med å losse og laste store, våte, tunge planker. Så kom han til en farmer som gårdsgutt, ble syk, ble liggende hjelpeløs og forlatt uten noen til å pleie seg, uten noen som han kunne forstå eller snakke et ord til, hver øyeblikk ventet han på at døden skulle komme og gjøre slutt på lidelsene hans, forteller han. Men så kom en nordmann tilfeldigvis forbi og fant ham, og han bar ham på ryggen flere mil, tok ham inn i sitt hus og pleiet ham. Slik forteller Mons. De har det hyggelig sammen, syns Ludvig. De frisker opp gamle minner, de er så naive og så fornøyde i denne tiden, skal han siden komme til å skrive i dagboken. Og hele vinteren blir det snakket om at Lovise, Bernhard og Martin skal reise med Mons tilbake til Amereikan når våren kommer. Men når den kommer, orker ikke Lovise likevel. Og heller ikke guttene blir med.