Henrik Ibsen er i København, hvor han hilser på sin svigermor Magdalene Thoresen. Han føler seg svært knyttet til Danmark, særlig nå etter krigen mellom Tyskland og Danmark i 1864. Nå håper man at en fransk seier over Tyskland skal gi danskene revansje over prøyserene. Suzannah og Sigurd, som er tilbake i Dresden, hvor Sigurd går på skolen, merker godt virkningene av den tyske patriotismen; Sigurd, som nå er elleve år gammel, blir hundset på skolen fordi han nekter å erklære seg tysk, og han kommer ofte hjem med ødelagte klær, blodig og forslått. Han forsøker å skjule det som har skjedd så godt han kan, og selv om han får streng beskjed om å fortelle hva som har skjedd, er han taus om saken. I likhet med foreldrene setter han sahheten høyt, men samtidig vil han ikke være en sladrehank. Men til slutt blir rektor på skolen kontaktet om saken, og han foretar et forhør blant guttene på skolen. Det kommer fram at Sigurd har gitt uttrykk for franske sympatier, og at guttene på skolen har villet at han skulle erklære seg som tyskvennlig. Derfor har de lovet å gi ham bank hver dag inntil han gir seg.
Ibsen, B. (1965). De tre: erindringer om Henrik Ibsen, Suzannah Ibsen, Sigurd Ibsen. København, Det Schønbergske forlag.s. 34 og Dietrichson, L. (1896). Svundne tider : 1 : Bergen og Christiania i 40- og 50-årene. Oslo, AR http://www.nb.no/nbsok/nb/9667174a1e899ebeafd5712ef1145d6b.nbdigital?lang=no#97