August Strindberg er en ung mann på 21 år som denne høsten leser Kierkegaard med stor intensitet. Lesningen fører til opprivende samvittighetskonflikter, en konflikt mellom kall og plikt. Han føler at han må rykke opp sitt gamle jeg med røttene. Hans stykke I Rom oppføres på Dramatiska teatern, men selv om hans største ønske nå er oppfylt, reagere han med vemmelse og selvbebreidelser. Et kvart århundre senere skal han komme til å reagere på samme måte når stykket Fadren har premiere i Paris. Han reagerer på anmerkningene i mottakelsen som om han skulle være en forbryter. For å rehabilitere seg kaster han seg inn i arbeidet med Blotsven, men når han opplever å få kritikk fra Josef Linck, blir han så fortvilet og nedstemt at han brenner manuset.
Brandell, G. (1950). Strindbergs infernokris. Stockholm, Bonnier. s. 21