Christian Krohg ankommer Berlin for å starte i Karl Gussows klasse på kunstakademiet

Christian Krohg ankommer Berlin for å starte i Karl Gussows klasse på kunstakademiet. I Berlin er det i ferd med å utvikle seg et kunstnerisk, politisk og vitenskapelig sentrum etter at byen er blitt det nye keiserdømmets hovedstad etter Tysklands samling for fire år siden. Byens innbyggertall begynner å nærme seg en million nå, og har allerede for flere år siden passert Wien. Byen vokser eksplosjonsartet for tiden. Nesten over natten er den blitt en gründerby og industrimetropol, byen er preget av keiserlig prakt og storborgerlig rikdom, moderne infrastruktur og sterk økonomisk konkurranse. Folk fra landsbygda kommer i skarer og slår seg ned i byen, mange av dem lever i stor fattigdom. Dermed blir de sosiale motsetningene store, og dette gir støtet til det som etter hvert skal komme til å bli en sterk arbeiderbevegelse i byen. Men til tross for denne sterke oppblomstringen, uteblir den kunstneriske blomstringen i Berlin. Snarere er holdningen til hva kunst er konservativ og litt provinsiell. Etter press fra faren har Christian Krohg tatt til jusutdannelse hjemme i Christiania, men det er maler han vil bli. Hans lærer Gussow er 32 år gammel, og Krohg kom til ham i Karlsruhe vinteren for to år siden. Det var denne kunstskolen som hadde blitt en troverdig utfordring til det inntil da ledende kunstakademiet i Düsseldorf. Det er i Karlsruhe at den norske maleren Hans Gude holder til, han legger vekten på den realistiske friluftmaleriet, og en rekke norske malere har trukket til den liberale byen ved Rhinen. Gussow er på sin side en ny lærer som orienterer seg mer mot det franske maleriet, og hans undervisning har vært noe av en åpenbaring for Krohg, Gussow har en egen måte å nærmest elektrifisere elevene sine på; han farer som en stormvind inn i en klasse, river alle med seg, noen ganger har han utladninger som ved et tordenvær, det er forfriskende, for elevene hans får alltid inntrykk av at han interesserer seg for dem, og gleder seg over fremskrittene de gjør, og da arbeider de med større alvor og energi. Under Gussows innflytelse har Krohg utviklet seg i retning av et realistisk preget sjangermaleri. Men så fikk Gussow tilbud om å tiltre som professor her ved Berlins kongelige akademi for billedkunst, som ble reetablert i fjor. Han takket ja, og da han dro, dro nesten alle nordmennene som hadde slått seg ned i byen til München, der de har dannet en aktiv og fremgangsrik kunstnerkoloni. Siden 1860-årene har München vært Tysklands ubestridte kulturhovedstad, det har vært en strøm av internasjonale kunststudenter der. Men Krohg ble ikke med til München. Han bestemte seg for følge etter læreren sin, sammen med malervennen Max Klinger. Og det ser ut til at det nå er Berlin som er i ferd med å ta ledelsen som tysk kunstby. Studenttallet ved kunstakademiet her skal komme til å vokse de kommende årene: For tiden er det 75, om ti år kommer det til å være 350. Det blir lagt mye større vekt på aktundervisning her, og det er av stor betydning at det blir etablert mesteratelieret der de viderekomne studentene kan utvikle seg. Det viktigste er imidlertid at det blir ansatt nye og nyskapende lærere ved akademiet. Og Gussow er altså en av dem. Han maler i en ekstremt naturalistisk stil, med friske farger som peker ut over den teatralske romantikken fra Düsseldorf og den historiske høystemtheten fra München. Han har en nesten fotografisk presisjon i detaljene, lyset er hardt på bildene hans, og han velger ofte trivielle motiver; en mann som viser frem en kattunge til noen beundrende kvinner, hverdagsinntrykk fra landsbygda. Han blir raskt populær blant publikum i Berlin. Det fins ikke spor av samfunnskritikk i bildene hans. Dette er i ferd med å bli et stort problem for Krohg. Han befinner seg i en kunstnerisk krise.