Leis Schjelderup fra Bergen vil være maler. Siden det er vanskelig å få slik utdannelse for kvinner, har hun slått seg ned i Paris.

Leis Schjelderup, som antakelig en gang dette året  maler et portrett av Amalie Müller, bor det meste av tiden i Paris dette året. Hun besøker en utstilling som viser kvinnelige kunstneres verker; Exposition des oeuvres des Artistes femmes.Slike kvinneutstillinger er nokså nytt i Paris.

De er en del av kampen for kvinners rettigheter og et nytt syn på den kvinnelige kunstneren. Kvinnelige kunststudenter i Paris er likevel ikke helt sidestilte med de mannlige: Selv om Leis studerer ved et akademi som både tilbyr noen av datidens ypperste kunstnere som professorer, og lar kvinner male akt, er betingelsene dårligere for kvinner enn for menn. Kursavgiften er dyrere for dem, og atelierene er ofte fullere enn mennenes. De mannlige studentene har dermed bedre forhold å arbeide under. I tillegg har samfunnet strenge normer for kvinner.

Å kunne male litt er sidestilt med å kunne sy eller spille piano, og alle disse ferdighetene er en del av dannelsesidealet. Det er derimot ikke meningen at kvinnene skal bli kunstnere. Mange bryter med disse idealene, og velger som Leis å leve ugift for å kunne konsentrere seg om kunsten.

Mot slutten av dette året reiser Leis tilbake til hjembyen Bergen og bor hos foreldrene der frem til høsten 1883. Etter dette vender hun tilbake til Paris.